PEMF Innsikt

PEMF forskningen skjer på cellenivå og bla. ved å følge med på hvordan brukeren opplever smerter ol.

Interessante spørsmål etc.

Noen forskere mener biologiske systemer kan reagere bare på smale frekvensområder.

Et kjent eksempel er forskning gjort av
Ross Adey.

I enkelte eksperimenter fikk man effekt ved f.eks.:

  • 15 Hz → effekt
  • 16 Hz → ingen effekt

Dette kalles ofte “biologiske vinduer”.

Hvis dette stemmer kan en studie bomme på frekvensen med bare litt — og dermed konkludere med at metoden ikke virker.

Biologisk vev oppfører seg litt som et nettverk av:

  • motstand (væsker med ioner)
  • kondensatorer (cellemembraner)

Dette ble beskrevet av biofysikeren
Herman P. Schwan.

I en slik modell bestemmes frekvensresponsen av:

  • cellestørrelse
  • avstand mellom celler
  • vevstykkelse.

Så kroppens mange mål kan påvirke hvordan felt kobler seg til vevet.

Men effekten blir da gradvis, ikke en skarp resonans.

Mer sannsynlig

Effekten skjer på små biologiske strukturer, for eksempel:

  • cellemembraner
  • ionekanaler
  • vev og bein
  • elektriske strømmer i kroppsvæske.

Her kan dimensjoner faktisk spille en rolle.

Resonans i ioner
Ifølge biofysikeren Abraham R. Liboff kan ioner som kalsium reagere på bestemte frekvenser. Da kan selv svake felt påvirke hvordan ioner beveger seg i celler.

Forsterkning i celler
Celler kan fungere som systemer som forsterker små signaler. Et veldig svakt signal kan derfor bli sterkere gjennom biologiske signalveier.

Påvirkning av ionekanaler
Små elektriske felt kan påvirke ionekanaler i cellemembranen, som styrer når ioner slippes inn eller ut av cellen.

Radikal-par mekanisme
Magnetfelt kan påvirke kjemiske reaksjoner med frie radikaler. Denne mekanismen brukes også til å forklare hvordan noen dyr kan registrere jordens magnetfelt.

Noen dyr kan “føle” jordens magnetfelt og bruke det til å navigere over lange avstander. Eksempler:

  • fugler som migrerer
  • skilpadder
  • enkelte fisker og insekter

Dette fungerer selv ved ekstremt svake magnetfelt, langt svakere enn det mange PEMF-apparater lager.


Hvordan fungerer det?

Forskere tror hovedsakelig på to mekanismer:

1. Radikal-par mekanisme

  • Små kjemiske reaksjoner i øynene kan påvirkes av magnetfelt.
  • Radikaler (molekyler med uparrede elektroner) endrer seg avhengig av feltets retning.
  • Dyret kan “se” magnetfeltet som et mønster i øynene sine.

2. Magnetosomer (magnetiske partikler)

  • Noen dyr har bittesmå magnetiske partikler i kroppen, ofte i hodet eller hjernen.
  • De fungerer som en naturlig kompassnål.

Hvorfor dette er interessant for PEMF

  1. Det viser at biologiske systemer kan reagere på ekstremt svake felt, mye svakere enn man intuitivt skulle tro.
  2. Det gir et fysisk grunnlag for at PEMF kan ha effekt, selv om strømmen i kroppen er veldig liten.
  3. Det antyder at kroppen kanskje har spesielt følsomme strukturer som kan forsterke svake signaler, akkurat som dyrenes navigasjonssystem.

Biologiske systemer kan reagere på signaler som er langt svakere enn det klassisk fysikk skulle tilsi.
Dette er en av grunnene til at PEMF fortsatt er et kontroversielt og uavklart forskningsfelt.

Rundt 7–8 Hz

Denne frekvensen ligger svært nær den grunnleggende resonansen i jord-ionosfære-systemet, kalt

Schumann resonance

Grunnmodusen er omtrent 7,83 Hz.

Noen eksperimenter har funnet biologiske responser i nærheten av dette området:

  • EEG-aktivitet i hjernen (theta/alpha-overgang)
  • kalsiumtransport i celler
  • visse immunrespons-studier

Forskere som

Ross Adey

spekulerte i om biologiske systemer kan ha evolvert sensitivitet for naturlige elektromagnetiske bakgrunnsfelt.

Dette er fortsatt omdiskutert.


2. Rundt 15 Hz

Denne frekvensen dukker opp i mange PEMF-studier:

  • bruddheling
  • osteoblast-aktivitet
  • inflammasjonsdemping

Den ble popularisert gjennom arbeidet til

Andrew A. Bassett

som utviklet de første kliniske PEMF-apparatene ved

Columbia University.

Hans apparater brukte typisk 15 Hz pulser.

Senere studier brukte ofte samme frekvens, delvis fordi apparatene allerede fantes.


3. Rundt 70–75 Hz

Dette området har dukket opp i studier på:

  • beinvekst
  • stamceller
  • bruskceller

Noen cellekulturstudier fant økt osteogen aktivitet rundt 70–75 Hz.

En mulig forklaring som diskuteres er påvirkning av ionekanaler i cellemembranen, spesielt kalsiumkanaler.

Diverse betraktninger rundt PEMF

Når bein blir presset, bøyd eller belastet, oppstår det små elektriske spenninger i beinet

Man sier derfor at bein er piezoelektrisk.
Dette skjer fordi strukturen i beinet – spesielt proteinet kollagen – oppfører seg litt som et piezoelektrisk materiale.

Da skjer to ting når du for eksempel løper:

  1. Den mekaniske belastningen flytter litt på ladninger i beinet
  2. Det oppstår svake elektriske signaler

Disse signalene påvirker cellene som bygger og bryter ned bein. Kroppen bruker disse elektriske signalene til å regulere beinvekst og reparasjon.

Forskere som utviklet PEMF-behandling tenkte slik:

  • belastning på bein → elektriske signaler → bein gror
  • kanskje eksterne elektromagnetiske felt kan etterligne disse signalene.

Dette var en viktig idé bak tidlig forskning av ortopedforskeren Andrew A. Bassett.

Biologiske vinduer og elektromagnetiske resonansfrekvenser

På 1980-tallet gjorde biofysikeren Ross Adey eksperimenter der nervevev ble utsatt for svake elektromagnetiske felt mens forskerne målte kalsiumtransport (Ca²⁺-flux) i cellene. De endret frekvens og feltstyrke systematisk og oppdaget et overraskende fenomen: biologiske effekter oppsto bare innen svært smale frekvensområder. For eksempel kunne 15 Hz gi tydelig respons, mens 16 Hz nesten ikke ga effekt. Dette ble kalt “Adey-vinduer”. Hypotesen var at slike felt kan påvirke ionekanaler, kalsiumsignalering og dermed genuttrykk, inflammasjon og cellevekst. Hvis slike frekvensvinduer finnes i kroppen, kan små frekvensendringer avgjøre om PEMF virker eller ikke, noe som kan forklare sprikende forskningsresultater.

Dette har ført til hypotesen om at celler eller biologiske prosesser kan ha elektromagnetiske resonansfrekvenser knyttet til ionekanaler, kalsiumsignalering eller cellemembraner. Samtidig er fenomenet ikke godt kartlagt, og det finnes ingen konkludert enighet om hvilke frekvenser som eventuelt er optimale. Derfor regnes dette fortsatt som et åpent forskningsområde.

1-100 Hz området: Biologiske prosesser og mekanismer i kroppen som kan være relevante for PEMF

1. Hjernens elektriske rytmer

  • ca. 0,5–30 Hz
  • styrer søvn, oppmerksomhet og aktivitet
    👉 Ligger i samme område som mange PEMF-frekvenser

2. Nerveimpulser og muskelaktivering

  • ca. 5–100 Hz
  • brukes til signaler i nerver og muskler
    👉 Kan i prinsippet påvirkes av elektriske felt

3. Kalsium-oscillasjoner i celler

  • langsomme pulser (sekunder–minutter)
  • styrer genuttrykk, inflammasjon og cellevekst
    👉 Viktig mål i mange PEMF-studier

4. Ikke-lineære biologiske oscillatorer

  • finnes i celler:
    • kalsiumsystemer
    • mitokondrier
    • cytoskjelett
  • frekvenser: ca. 0,1–100 Hz
    👉 Kan forsterke svake signaler

Teorier utviklet av Herbert Fröhlich

5. Mekaniske resonanser i vev

  • avhenger av:
    • lengde
    • stivhet
    • masse
  • gjelder:
    • bein
    • sener
    • brystkasse
    • kranium
  • frekvenser: ca. 10–100 Hz

👉 Mulig mekanisme:

  • EM-felt → små strømmer
  • → mikroskopiske krefter
  • → mekaniske vibrasjoner i vev

Dette er lite undersøkt i PEMF-forskning.

6. Elektrisk respons i vev (RC-modell)

  • kroppen oppfører seg som et motstand–kapasitans-system
  • cellemembraner fungerer som kondensatorer

Typiske størrelser:

  • membran: ~5 nm
  • celler: 10–50 µm

👉 Dette bestemmer hvordan vev reagerer på ulike frekvenser
👉 Gir en bred frekvensrespons, ikke én skarp resonans

7. Resonans i ionebevegelser

Teorien om
Ion cyclotron resonance
foreslått av
Abraham R. Liboff

  • avhenger av:
    • ionets masse
    • ladning
    • magnetfelt
  • ikke av kroppens størrelse

👉 Kan forklare frekvensspesifikke effekter

Hva dette samlet betyr

Det finnes ikke én enkel forklaring på hvordan PEMF virker. I stedet kan flere nivåer være involvert:

  • elektriske signaler i nerver og hjerne
  • cellemembraner og ionekanaler
  • kalsiumsignalering
  • mekaniske vibrasjoner i vev
  • ioneresonans
  • interne biologiske oscillatorer

Kort konklusjon:
Kroppen har mange systemer som opererer i området 0,1–100 Hz, og flere av dem kan i teorien påvirkes av elektromagnetiske felt. Men forskningen er fortsatt ikke god nok til å vite hvilke mekanismer som er viktigst – eller hvilke frekvenser som faktisk er optimale.

Fem biologiske strukturer i kroppen som forskere ofte mener svake elektromagnetiske felt kan påvirke biologiske prosesser.

1. Ionkanaler i cellemembranen

Ionkanaler er små “porter” i cellemembranen som slipper ioner inn og ut av cellen.

De styrer blant annet strømmen av:

  • kalsium (Ca²⁺)
  • kalium (K⁺)
  • natrium (Na⁺)

Fordi disse kanalene er svært følsomme for elektriske felt, tror mange forskere at PEMF kan påvirke når de åpner og lukker seg.


2. Cellemembranen

https://images.openai.com/static-rsc-3/PkSVVI3fRd-4cgJAHKm2iZdpv6x7TST3yVxghUMArmLmaUFg84gv8yEdVl1-O8Kcl0WNqiln9rnK8_p7qvKRROChP9V0Ubf6x7dbTWgasIA?purpose=fullsize&v=1
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/24/Basis_of_Membrane_Potential2-en.svg

Cellemembranen fungerer elektrisk som en liten kondensator som lagrer elektrisk ladning.

Når et elektromagnetisk felt påvirker cellen kan det:

  • endre membranpotensialet litt
  • påvirke signaler mellom celler.

Dette kan igjen påvirke cellens aktivitet.


3. Kalsiumsignalering i celler

Kalsiumioner fungerer som et av kroppens viktigste signalsystemer.

Når kalsiumnivået i en celle endres kan det påvirke:

  • genuttrykk
  • betennelsesprosesser
  • celledeling
  • reparasjon av vev.

Flere PEMF-studier har funnet endringer i kalsiumtransport i celler.


4. Mitokondrier

Mitokondrier er cellens energiproduserende organeller.

Noen studier antyder at elektromagnetiske felt kan påvirke:

  • elektrontransportkjeden
  • produksjonen av ATP (cellens energimolekyl)
  • oksidativt stress.

Dette kan påvirke cellens energinivå og reparasjonsevne.


5. Kollagen og bindevev

https://images.openai.com/static-rsc-3/L4iYRxHFGnkPf7EUMpZjQxtTOBagbDrcXcgmzBJC93WzKp5hZ045KSp9rEYVbZRremvdgce61LAne00AZthgDc5wNGpj_0BN6RmDoaqkVWI?purpose=fullsize&v=1
https://images.openai.com/static-rsc-3/Myhyq5qliYCyZLMH5rkABF7LBsduyk_OExQVDsoLp8fUlfZqpCpHN7XED-jAJLVyXtZpZ1qez1dnPiLM8NFusEAv7yYcxxYhAiVIubMCCkA?purpose=fullsize&v=1
https://images.openai.com/static-rsc-3/LTRFAc1BNbzyg8iH4NDIJI3jPa1c3MgI-WLrPRndCrBkmV-YihtWR04IbYgDrGH5l81HZDgelPyA1yi_Un05qY7oiSxKeQyA7pdO1Oe60D8?purpose=fullsize&v=1

Kollagen finnes i:

  • sener
  • brusk
  • hud
  • bein

Det er delvis piezoelektrisk, noe som betyr at mekanisk belastning kan skape små elektriske signaler i vevet.

Noen forskere tror PEMF kan påvirke slike strukturer og dermed bidra til vevsreparasjon.


✅ Kort oppsummert:
De strukturene som oftest antas å reagere på PEMF er:

  1. ionkanaler
  2. cellemembraner
  3. kalsiumsignalsystemet
  4. mitokondrier
  5. kollagen og bindevev

De fleste av disse mekanismene virker på celle- og molekylnivå, ikke på hele kroppen som en resonator.

Hva vil fremtiden bringe?

AI-basert parameter-søking

For å få fart på å finne optimale behandlingsvinduer for forskjellige lidelser har noen forskningsmiljøer de siste årene begynt å foreslå AI-basert parameter-søking, der algoritmer tester tusenvis av signalvarianter på celler. Men dette er fortsatt tidlig forskning.
Dette vil gjøre OMI Beyond utstyret enda mer aktuelt, ettersom man med det hurtig kan lage programmer for de fleste frekvenser, intensiteter, bølgeformer osv.

Andre aktuelle linker

For en grundig gjennomgang av PEMF, inkludert over 70 forskningsreferanser, anbefaler vi vår gratis e-bok.